Da Lise måtte bli hørt bakerst: en pressekonferanse og seks bordmikrofoner
Et kundeeksempel fra Lise, som fikk problemer med lyden ved et langt panelbord, og hva vi rettet opp i avstand, nivåer og plassering før neste arrangement.
Henrik Solberg · · 5 min lesetid
Lise og panelbordet som var for langt
Lise jobber med kommunikasjon i en mellomstor organisasjon og skulle for første gang ta opp en pressekonferanse selv. Hun hadde meldt seg på kurset fordi forrige arrangement hadde gitt et opptak der halvparten av innleggene var vanskelige å forstå. Bordet var nesten fire meter langt, med seks deltakere på rekke og en moderator i midten.
Da hun kom til oss, hadde hun allerede kjøpt inn mikrofoner, men ingen av dem var valgt ut fra rommet eller fra hvem som skulle snakke. Hun hadde plassert dem der det var plass, og stolt på at nivåene ville ordne seg på mikseren. Det gjorde de ikke.
Vi startet med å spørre hva hun egentlig hørte da hun spilte av opptaket: romklang, hosting fra salen, papirraspling og store forskjeller mellom talerne. Det er ofte slik feilene ser ut, og de har sjelden én enkelt årsak.
Hva vi fant da vi lyttet gjennom opptaket
Vi satt sammen og hørte på hele opptaket med gode hodetelefoner. Moderatoren lød nær og tydelig, mens de to yttersiden av bordet var tynne og fjerne. Det var tydelig at mikrofonene sto i ulik avstand fra munnen, og at noen av dem fanget mer fra rommet enn fra taleren.
Lise hadde brukt samme forsterkning på alle kanalene. Mikrofonen som sto nærmest en prosjektor, plukket også opp viftelyden. En annen sto så nær en vannkaraffel at hver gang noen skjenket, hørtes det ut som en liten foss.
Ingen av dette var uvanlig. Det som gjorde det enkelt å rette opp, var at problemene kunne høres og pekes på. Vi laget en liste over hva som skulle endres, i den rekkefølgen som ga størst forbedring først.
- Ulik avstand mellom munn og mikrofon
- Lik forsterkning på alle kanaler
- Mikrofon plassert ved støykilde
- Gjenstander og papir tett på mikrofonen
Avstand, retning og nivåer slik vi øvde dem
På kurset øvde Lise på å stille mikrofonene i samme avstand fra hver taler, omtrent en hånds bredde under haken og litt til siden, slik at pustelyd og harde konsonanter ikke slår inn. Hun fikk selv flytte på mikrofonene og høre forskjellen i sanntid.
Deretter satte hun nivåer én og én. Hver deltaker snakket i vanlig stemme mens hun justerte kanalen til samme styrke, med litt rom igjen over toppen. Vi pekte på at man bør stille inn mens folk snakker slik de faktisk kommer til å gjøre, ikke mens de tester med «en, to».
Til slutt prøvde hun å la to personer snakke samtidig, slik det ofte skjer i spørsmålsrunden. Da hørte hun hvorfor det lønner seg å skru ned kanaler som ikke brukes, i stedet for å la alle stå åpne.
Støykilder i rommet og hvordan hun håndterte dem
Rommet Lise skulle bruke, hadde hard overflate på både gulv og vegger. Vi snakket om hva som kan gjøres uten å bygge om noe: flytte bordet litt vekk fra veggen, legge en duk over bordplaten og be deltakerne legge papirer ved siden av mikrofonene i stedet for under.
Hun fikk også en enkel rutine for å sjekke romlyden før gjestene kommer. Hun står stille i rommet i et halvt minutt med hodetelefonene på og lytter etter vifter, ventilasjon og summing fra lysrør. Det som høres da, kommer også til å høres i opptaket.
Prosjektoren ble flyttet til en annen plassering, og hun avtalte med vaktmesteren at ventilasjonen kunne dempes under selve konferansen. Slike små avtaler tar ti minutter og sparer mye arbeid i etterkant.
- Dekk hard bordplate med duk
- Flytt mikrofon bort fra prosjektor og vifter
- Lytt i rommet før gjestene kommer
Prøvekjøring med ekte talere
To uker senere holdt Lise en prøvekjøring med kolleger som spilte panelet. Hun hadde med seg sin egen sjekkliste, laget på kurset, og gikk gjennom den punkt for punkt før noen satte seg ned. Jeg ringte henne etterpå, og hun fortalte at det som overrasket henne mest, var hvor mye rolig forberedelse som lå i et godt opptak.
Under prøven oppdaget hun at en av kollegene snakket mye lavere enn de andre. I stedet for å skru opp hele kanalen flyttet hun mikrofonen litt nærmere og ba personen snu seg mot den. Det løste problemet uten ekstra støy.
Hun tok også opp prøven på to enheter, slik hun hadde lært i modulen om reserveopptak, og kontrollerte at begge filene lot seg åpne før kollegene gikk hjem.
Resultatet ved selve pressekonferansen
Ved den ordentlige konferansen kom Lise en time tidligere enn før, og hadde med seg kabler, reservebatterier og en liten kasse med tape. Alle seks deltakerne ble hørt tydelig, også den som satt lengst ute på bordet, og moderatorens spørsmål lød ikke lenger høyere enn svarene.
Hun fortalte at spørsmålene fra salen fortsatt var den svakeste delen, siden det ikke var egen mikrofon til dem. Det tok hun med seg som neste punkt å løse, enten med en håndmikrofon eller ved at moderatoren gjentar spørsmålet.
Det som gjorde forskjellen, var ikke dyrere utstyr, men at hver mikrofon hadde en bestemt plass, et bestemt nivå og en person som visste hvorfor.
Henrik Solberg
Hovedinstruktør, kamera og lysHenrik har jobbet med opptak av konferanser og scenearrangementer siden 2012. Han underviser i kameraplassering og lyssetting.
Ta kontakt
- Per telefon
- +47 33 46 21 80
- E-post
- [email protected]