Da lysbildene forsvant fra opptaket: et kurs med Kari
Kari skulle ta opp sin første pressekonferanse selv. Her er historien om skjermen som ikke ble med på opptaket, og hva vi gjorde for at lysbildene havnet der de skulle.
Marte Lunde · · 7 min lesetid
Kari kom med et enkelt ønske
Kari jobber som kommunikasjonsrådgiver i en mellomstor kommune, og hun meldte seg på kurset ttidlig i høst. Ønsket hennes var enkelt: neste pressekonferanse skulle tas opp av dem selv, uten at de måtte leie inn noen. Hun hadde allerede prøvd én gang med et mobilkamera på stativ, og lyden var grei nok. Problemet var at ordføreren hadde vist seks lysbilder med tall, og på opptaket så man bare ryggen hans og en overeksponert projektorflate.
Jeg møtte henne første kursdag, og hun var ærlig om det hun ikke kunne. Hun visste ikke hva en opptaker egentlig tok imot, og hun hadde aldri hørt ordet signalføring brukt om noe annet enn mobildekning. Det er en vanlig startposisjon blant arrangører, og den gjør ingenting. Det viktigste er at man vet hva man vil ha ut av opptaket, og Kari ville ha taleren og bildene samtidig, slik at en seer i etterkant kunne følge hele saken.
Vi satte oss ned med en kopp kaffe og gikk gjennom hva som faktisk hadde gått galt. Kameraet hadde filmet rommet, ikke innholdet. Alt som skjedde på skjermen, var altså tapt for alle som ikke satt i salen den dagen.
Å filme skjermen er ikke å ta opp skjermen
Den første øvelsen var å forstå forskjellen. Når du retter et kamera mot en projektor, får du en flimrende, skjev og utvasket gjengivelse av bildet. Tekst blir uleselig, og fargene stemmer ikke. Å ta opp skjermen betyr i stedet å hente signalet rett fra pc-en, før det går ut til projektoren, og lede det inn i en opptaker som lagrer det som en egen kilde.
Kari fikk prøve dette på ekte utstyr. Hun koblet en bærbar pc til en liten opptaker med HDMI-kabel, og så lysbildene dukke opp på en kontrollskjerm uten forsinkelse og uten flimmer. Det var første gang hun forsto hvorfor vi insisterer på å kalle det signal og ikke bilde. Det er noe man kan føre rundt, dele og kopiere, nøyaktig slik som det ble laget.
Vi snakket også om at pc-en til taleren ofte er den svakeste lenken. Den kan ha skjermsparer, varsler som dukker opp og en oppløsning som ikke passer opptakeren. Alt dette kan sjekkes i forkant, og det er nettopp det vi lærer bort.
- Hent skjermbildet som signal fra pc-en, ikke fra et kamera som peker mot veggen
- Bruk en opptaker som tar imot både skjerm og kamera
- Sjekk oppløsningen taleren faktisk bruker før dagen starter
Taleren og lysbildene skal henge sammen i opptaket
Når skjermen er fanget, gjenstår spørsmålet om hvordan man viser begge deler. Det finnes flere måter å løse det på, og vi gikk gjennom de vanligste. Man kan ta opp kamera og skjerm som to separate spor og legge dem sammen i etterkant, eller man kan blande dem live med en enkel bildemikser og lagre ett ferdig opptak. Begge fungerer, men de krever ulik forberedelse.
Kari valgte å ta opp to separate spor. Det passet henne fordi hun ikke hadde noen til å styre blandingen under selve konferansen, og fordi hun likte å kunne justere i ettertid. Hvis ordføreren skulle bytte lysbilde raskere enn forventet, kunne hun klippe det til senere uten å miste noe. Jeg anbefalte henne dette nettopp fordi hun var alene.
Det gir også en trygghet som ikke skal undervurderes. Når kilden er lagret for seg, kan en feil i det ene sporet ikke ødelegge det andre. Det passer godt med måten vi ellers arbeider på, der vi alltid vil ha noe å falle tilbake på hvis noe skjærer seg underveis.
Prøvekjøringen avslørte en liten kabel
På siste kursdag gjennomførte Kari en full prøvekjøring med en av de andre deltakerne som taler. Hun hadde satt opp kamera, mikrofon, opptaker og pc, og alt så riktig ut. Så startet presentasjonen, og skjermsporet ble svart etter ti sekunder. Hun ble stille, og jeg lot henne lete selv.
Det viste seg at adapteren mellom pc og opptaker satt løst, og at den falt litt ut hver gang bordet beveget seg. Dette er en feil man aldri finner ved å se på oppsettet, bare ved å bruke det. Hun byttet til en kabel med festeskrue, la den i en liten løkke slik at den ikke trakk i kontakten, og kjørte prøven på nytt. Denne gangen holdt det gjennom hele presentasjonen.
Jeg har sett akkurat dette på ekte arrangementer, og da er det ikke alltid tid til å lete. Derfor skriver vi det inn i sjekklisten som et eget punkt: rist forsiktig i bordet og se om signalet står stødig. Det tar tjue sekunder og sparer en hel konferanse.
- Kjør prøvekjøring med ekte taler og ekte presentasjon
- Fest kabler og gi dem litt slakk
- Se på skjermsporet underveis, ikke bare i starten
Det Kari tok med seg hjem
Kari gikk hjem med en sjekkliste hun selv hadde skrevet, tilpasset kommunens rom og utstyr. Den inneholdt rekkefølgen på koblingene, hvilke innstillinger som skulle sjekkes på taleren sin pc, og hvor lenge før start alt måtte stå klart. Den var skrevet med hennes egne ord, og det er poenget. En sjekkliste man ikke forstår, blir ikke brukt.
Hun fortalte senere at den neste pressekonferansen gikk uten problemer. Ordføreren viste sine lysbilder, og i opptaket kunne man se både ham og tallene han pekte på. Hun sa at det viktigste ikke var teknikken i seg selv, men at hun ikke lenger var nervøs i timene før. Hun visste hva hun skulle sjekke og i hvilken rekkefølge.
Det er en av de tingene jeg setter mest pris på ved dette arbeidet. Utstyret er ikke komplisert når man først har forstått hvordan signalet beveger seg. Det som skiller et rolig arrangement fra et stresset, er som regel forberedelsen, og den kan alle lære seg.
Spørsmålene Kari stilte underveis
Underveis i kurset stilte Kari noen spørsmål som mange andre også lurer på. Hun lurte for eksempel på om det er nødvendig å ha en egen opptaker, eller om pc-en kan gjøre jobben. Svaret er at pc-en kan gjøre det, men den gjør mange andre ting samtidig, og et opptak som deler maskin med e-postvarsler og oppdateringer er mer sårbart enn et som går til en egen enhet.
Hun spurte også om hva som skjer hvis taleren glemmer å ta med laptopen sin og i stedet kommer med en minnepenn. Da må man bestemme på forhånd hvilken maskin som skal brukes, og teste at filene åpner seg riktig der. Vi anbefalte henne å ha en egen pc klar til slikt, med presentasjonsprogrammet installert og skjermsparer slått av.
Til slutt ville hun vite om det var lov å spille inn lysbilder som inneholdt bilder fra andre. Det er ikke noe vi kan svare på i detalj, men vi rådet henne til å avklare det med taleren i forkant, slik at ingen blir overrasket når opptaket deles.
- Egen opptaker er mer robust enn å bruke pc-en til alt
- Ha en reservemaskin klar for taleren
- Avklar rettigheter til innholdet før opptaket publiseres
Marte Lunde
Instruktør, lyd og sikkerhetskopiMarte har bakgrunn som lydtekniker på konserter og festivaler. Hun veileder i mikrofonoppsett og rutiner for reserveopptak.
Ta kontakt
- Per telefon
- +47 33 46 21 80
- E-post
- [email protected]