Fem feil ved kameraplassering på pressekonferanser og hvordan du unngår dem
Henrik Solberg går gjennom de vanligste feilene når kameraet skal stå klart til en pressekonferanse, og viser hvordan du velger posisjon og utsnitt som gir et rolig opptak.
Henrik Solberg · · 6 min lesetid

Kameraet står for nær podiet
Den vanligste feilen jeg ser hos nye arrangører er at kameraet settes opp rett foran talerbordet, fordi det føles trygt å være nær. Resultatet er et opptak med skjev vinkel opp mot haken, sterke bevegelser når taleren snur seg, og lite rom i bildet. Med så kort avstand blir også det minste sidesteg et stort hopp i utsnittet.
Flytt kameraet bakover og bruk heller en lengre brennvidde. Da får du et roligere og mer jevnt bilde, og taleren kan bevege seg uten at du må korrigere hele tiden. Mange rom har en fast plass bakerst som egner seg godt, så sjekk dette før dagen.
Under kurset øver vi på å måle avstand fra podiet og velge posisjon ut fra rommets form. Deltakerne ser selv forskjellen når de sammenligner to opptak av samme taler, tatt fra to ulike plasseringer. Det tar ti minutter å forstå, og sparer deg for mye irritasjon.
- Sett kameraet så langt bak som rommet tillater
- Bruk lengre brennvidde fremfor å stå tett på
- Sammenlign to plasseringer før du bestemmer deg
Kamerahøyden følger stolen, ikke taleren
Kameraet plasseres ofte i øyehøyde for den som setter det opp, og ikke for den som skal filmes. Står stativet lavt, ser vi inn i nesen på taleren. Står det for høyt, ser taleren liten og underordnet ut. Begge deler gjør opptaket ukomfortabelt å se på, selv om innholdet er godt.
Tommelfingerregelen er at objektivet skal ligge omtrent i høyde med talerens øyne eller litt over. Siden taleren står eller sitter ved et bord, må du sjekke dette med en person på plass, ikke med en tom stol. Be en kollega gå opp på podiet mens du justerer.
Husk også at pressekonferanser ofte har flere som sitter ved samme bord, med ulik høyde. Velg en kamerahøyde som fungerer for de fleste, og unngå å justere under selve arrangementet. Hver bevegelse på stativet risikerer et rykk som havner i det ferdige opptaket.
- Sjekk høyden med en levende person, ikke en tom stol
- Hold objektivet i øyehøyde eller litt over
- Ikke juster stativet mens opptaket pågår
Utsnittet er enten for stramt eller for løst
Når utsnittet er for stramt, mister du taleren ved første sidebevegelse. Er det for løst, blir ansiktet så lite at seeren ikke leser mimikken. Begge feil kommer av at man ikke har bestemt på forhånd hva opptaket skal brukes til. Skal det publiseres i et lite vindu på en nettside, trenger du et nærmere utsnitt enn om det vises på skjerm i et møterom.
Jeg anbefaler et halvnært utsnitt, fra brystet og opp, med litt luft over hodet. Det gir taleren rom til å gestikulere og gir deg spillerom hvis noen lener seg frem mot mikrofonen. Lås innstillingene for fokus og eksponering når du er fornøyd.
Ved panelsamtaler kan et bredere bilde som viser alle ved bordet være riktig, men da bør du ha et ekstra kamera for nærbilder. Én enkelt posisjon kan sjelden gjøre begge jobbene godt, og det er greit å innrømme.
- Bestem bruken av opptaket før du velger utsnitt
- Hold et halvnært bilde med luft over hodet
- Lås fokus og eksponering når bildet sitter
Lyset bak taleren ødelegger bildet
Mange pressekonferanser holdes i rom med store vinduer. Setter du kameraet slik at taleren har vinduet bak seg, ender du med en mørk silhuett mot et overeksponert bakteppe. Kameraet prøver å balansere lyset og gjør som oftest ansiktet for mørkt.
Løsningen er enkel i teorien: plasser kameraet slik at lyset kommer fra siden eller bakfra deg. Er det ikke mulig, må du enten dra for gardiner eller flytte taleren. Tidspunktet på dagen betyr mye, og på høsten endrer lyset seg raskt gjennom formiddagen, så en prøvekjøring på samme klokkeslett som arrangementet er verdt tiden.
Kamera og lys henger tett sammen, og vi tar dette videre i modulen om lys på talere. Her holder det å huske regelen om at kameraposisjonen alltid må vurderes sammen med rommets vinduer og lyskilder.
- Unngå vinduer rett bak taleren
- Prøvekjør på samme klokkeslett som arrangementet
- Dra for gardiner når posisjonen ikke kan endres
Ingen reserveposisjon og ingen plan for tiden under arrangementet
En ting som ofte blir glemt er hva som skjer hvis en person går foran kameraet. På pressekkonferanser reiser fotografer og journalister seg, stiller seg i midtgangen og blokkerer sikten. Hvis du bare har én posisjon, har du et hull i opptaket.
Velg derfor en plassering der kameraet står litt hevet, eller bak en markert sone som du ber publikum holde fri. Si fra i velkomsten at midtgangen skal være åpen. Det virker banalt, men fungerer overraskende godt når det sies høflig.
Les også sjekklisten før arrangementet starter, og tegn en enkel skisse av rommet med kameraposisjon, taler og inngang. Skissen tar fem minutter og gjør at alle på teamet vet hva som gjelder. Under kurset lager deltakerne en slik skisse for sitt eget rom og tar den med hjem.
- Hev kameraet eller marker en fri sone
- Si fra i velkomsten at midtgangen skal være åpen
- Tegn en enkel romskisse med kameraposisjon
Å teste med ekte utstyr i det faktiske rommet
Alt det jeg har beskrevet kan leses seg til, men sitter først i hendene når du har stått med utstyret selv. Derfor legger vi opp kurset slik at deltakerne rigger kamera, justerer høyde og tester utsnitt på ekte utstyr, og får se resultatet med en gang.
Mange blir overrasket over hvor mye som endrer seg med små justeringer. Ti centimeter høyere stativ, to meter lenger bak, en liten dreining mot siden, og bildet går fra uroligt til rolig. Slike erfaringer får du ikke ved å se en veiledning.
Etter hver øvelse gjennomgår vi opptaket sammen og snakker om hva som fungerte. Ingen trenger å gjøre alt rett første gang, og feilene er ofte det mest lærerike. Det du lærer her, bruker du på neste arrangement du setter opp selv.
Henrik Solberg
Hovedinstruktør, kamera og lysHenrik har jobbet med opptak av konferanser og scenearrangementer siden 2012. Han underviser i kameraplassering og lyssetting.
Ta kontakt
- Per telefon
- +47 33 46 21 80
- E-post
- [email protected]