Sjekkliste for talerlys: dette bør du avklare før du bestemmer oppsettet
Før du velger lys til pressekonferansen bør du gå gjennom rommet, taleren og kameraet. Her er spørsmålene jeg selv stiller før et oppsett låses.
Henrik Solberg · · 5 min lesetid

Start med rommet, ikke med lampene
Når jeg kommer til et nytt lokale, kjøper eller leier jeg ikke noe først. Jeg går rundt i rommet og ser hvor vinduene står, hvor høyt taket er, og hva slags overflater som finnes bak og ved siden av podiet. Lyse vegger gir mykt returlys, mørke tepper og gardiner sluker det. Et rom som virker lyst for øyet, kan likevel gi et mørkt og flatt bilde i kameraet.
Gå gjennom rommet i samme tidsrom som arrangementet skal holdes. Dagslys i midten av høstløpet skifter raskt, og sola står lavt og kan treffe podiet fra siden akkurat når pressekonferansen starter. Sjekk også om rommet har lysrør eller taklys som gir grønnlig eller gulaktig farge, for det slår ut i opptaket og er vanskelig å rette opp senere.
- Hvor kommer dagslyset inn, og hvor står sola ved starttidspunktet?
- Hva slags taklys finnes, og kan det dimmes eller slås av?
- Hvilke flater bak taleren kan gi refleksjon?
Se på taleren og det som er på ansiktet
Ansiktet er det viktigste du lyser opp. Spør derfor hvem som skal stå eller sitte foran kameraet. Briller gir refleksjoner, skallet hode blank hud, og mørk hud krever ofte mer lys enn man tror for å få detaljer i ansiktet. Du trenger ikke vite alt på forhånd, men du bør ha tenkt gjennom det.
Spør også om taleren beveger seg. En som står stille bak talerstolen, kan lyses med fast oppsett. En som går fram og tilbake, trenger bredere og jevnere lys, ellers havner ansiktet i skygge flere ganger underveis. Be gjerne taleren stå på plassen i fem minutter under prøven, slik at du ser hvordan lyset faller når hodet vris mot salen.
- Bruker taleren briller, og hvor sterke blir refleksjonene?
- Står taleren stille, eller beveger han eller hun seg?
- Hvor høyt over gulvet er ansiktet når taleren står eller sitter?
Bestem retning og høyde på lyskilden
Hovedlyset bør komme litt fra siden og litt ovenfra, omtrent i en vinkel på førti-femti grader mot taleren. Kommer det rett forfra, blir ansiktet flatt. Kommer det rett ovenfra, får øynene dype skygger. Et mykt lys, for eksempel fra en softbox eller en stor flate, tilgir mer enn en liten, hard lampe.
Avklar også om du har plass til stativene. På en liten scene eller ved et smalt bord kan lyskilden ende i bildet eller i veien for tilskuerne. Se på kameravinkelen og tegn gjerne en enkel skisse med taler, kamera og lys før du setter noe opp. Da oppdager du konflikter mens det fortsatt er enkelt å endre.
- Hvor mange grader fra kameraaksen kommer hovedlyset?
- Er lyskilden myk nok til å gi jevne overganger?
- Er det plass til stativ uten at de havner i bildet?
Ta stilling til dagslys og vinduer
Vinduer er ofte den vanskeligste delen. Står taleren med vinduet bak seg, blir ansiktet mørkt mens bakgrunnen brenner ut til hvitt. Det enkleste er å snu oppsettet slik at vinduet kommer fra siden eller bak kameraet. Er det ikke mulig, kan tykke gardiner eller en rull med dempefilm løse mye.
Hvis du må la dagslyset være på, bør kunstlyset være sterkt nok til å konkurrere med det. Dagslys skifter over tid, så ikke stol på et bilde du så på formiddagen når konferansen er på ettermiddagen. Gjør en ny kontroll rett før dørene åpnes, og bestem på forhånd hva du gjør hvis en sky trekker bort og lyset endrer seg brått i løpet av arrangementet.
- Kan vinduet snus bort fra bildet, eller dekkes til?
- Er kunstlyset sterkt nok mot dagslyset?
Strøm, kabler og sikkerhet på podiet
Lys trekker strøm, og det blir fort glemt. Sjekk hvor mange uttak som er i nærheten, om de ligger på samme sikring, og om du trenger skjøteledning. Kabler som krysser gangen, må tapes ned eller dekkes med kabelbro slik at ingen snubler. Spør også arrangøren om lokalet har regler for stativer og tape på gulv og vegger.
Tenk på varme. Noen lamper blir varme, og taleren skal ikke svette under ti minutter med spørsmål. LED-paneler er ofte et rolig valg i små rom. Ha alltid en reservepære eller et ekstra panel tilgjengelig, og avtal hvem som bytter dersom noe slukner midt i konferansen, slik at ingen må improvisere foran kameraene.
- Hvor mange uttak finnes, og er de på samme sikring?
- Er kablene sikret mot snubling?
- Finnes det reservelys hvis ett svikter?
Prøv lyset med kamera før du låser det
Til slutt: ikke bestem deg ut fra hva du ser med øynene. Sett opp kameraet, sett taleren på plass og se på skjermen. Kontroller at ansiktet er jevnt opplyst, at det ikke er blanke flekker i panne eller briller, og at hudtonen ser naturlig ut. Hvis du har tid, ta et kort testopptak og se det i full størrelse.
Ta et bilde av oppsettet og noter plasseringene, slik at du kan gjenskape det ved neste arrangement. Dette er en av tingene vi går gjennom på kurset, der du øver på ekte utstyr og lærer å justere lyset trinn for trinn. Når sjekklisten er gått gjennom og testen ser rolig ut, kan du med god samvittighet låse oppsettet.
- Er ansiktet jevnt opplyst på skjermen?
- Er det blanke flekker eller refleksjoner i briller?
- Har du notert plasseringene til senere bruk?
Henrik Solberg
Hovedinstruktør, kamera og lysHenrik har jobbet med opptak av konferanser og scenearrangementer siden 2012. Han underviser i kameraplassering og lyssetting.
Ta kontakt
- Per telefon
- +47 33 46 21 80
- E-post
- [email protected]